5.3.4

Skolen antas å være et organ for staten og fylket, og er derfor forvaltningsorgan. Vi kan derfor konstatere at forvaltningsloven gjelder, jf. § 1.

Første spørsmål er om fransklæreren Tore Arnesen er inhabil etter forvaltningsloven § 6. Tore Arnesen er tjenestemann. Habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven gjelder derfor ham, jf. § 10.

Samboerskap skaper ikke svogerskap. Vi må derfor bygge drøftelsen på § 6(2) om særegne forhold, og ikke på forvaltningsloven § 6(1). Hvis samboerskapet er så varig og fast at det kan likestilles med ekteskap, er det ikke grunn til å behandle samboerskapet forskjellig fra ekteskap. Jeg antar derfor at læreren er inhabil etter forvaltningsloven § 6(2).

Neste spørsmål er om karaktervedtaket er ugyldig på grunn av mangelfull utredning, jf. forvaltnings-loven § 17. Bestemmelsen gjelder under forutsetning av at det skal treffes enkeltvedtak, jf. § 2 bokstavene a og b. Avgjørelsen om standpunktkarakter er enkeltvedtak fordi den er bestemmende for elevens rett til vitnemål og de rettigheter i forhold til høyere utdanning som et vitnemål gir.

Standpunktkarakterer som ikke bygger på dokumenterbare prestasjoner, blir i praksis ofte kjent ugyldige. Årsaken er nettopp at grunnlaget er for dårlig. I dette tilfellet er det bare lærerens synsing og ingen skriftlige prøver som ligger til grunn for vedtaket. Det er sannsynligvis i strid med forvaltningsloven § 17. Utredningsplikten er ikke overholdt.

Merk at karaktervedtaket bare blir ugyldig hvis den mangelfulle utredningen kan ha virket inn på resultatet, jf. forvaltningsloven § 41. Hvis skriftlige prøver kunne ført til at Mette fikk vist sine kunnskaper og dermed oppnådd karakteren 2 eller bedre, er vedtaket om å gi henne karakteren 1 ugyldig. Det er sannsynlig at mangelen på prøver kan ha innvirket på standpunktkarakteren. Karakteren til Mette er derfor ugyldig.

Merk også at karakteren ikke automatisk blir satt opp. Saken blir returnert fra klageorganet til skolen som skal sørge for at det settes ny karakter etter tilstrekkelig utredning. Jeg går ikke nærmere inn på dette her.

5.3.5

Læreren har løsningsforslag

5.3.6

Oppgaven reiser et interessant spørsmål som meg bekjent ikke er vurdert eller avgjort av forvaltningen. Kan en elev be om å få se besvarelsen til en annen elev? Jeg har forsøkt å løse spørsmålet strengt etter lovens ordlyd, og etter min vurdering har en elev ikke en slik rett.

Besvarelsen til Kari er et dokument (elektronisk dokument) som er en del av grunnlaget i en forvaltningssak, jf. § 2 bokstav f. Det skal senere settes standpunktkarakter i faget både for Kari og Ola, og enkeltbesvarelser som skoleprøver, heldagsprøver og liknende, er saksdokumenter i disse sakene.

Karis besvarelse er saksdokument i Karis sak, og Olas besvarelse er saksdokument i Olas sak. Vi må kunne se dette slik at Karis besvarelse ikke er saksdokument i Olas forvaltningssak. Ola er ikke part i saken til Kari. Derfor har han heller ikke rett til partsinnsyn i dokumentene som gjelder hennes sak.

Når endelig standpunktkarakter foreligger, kan Ola gjennom klagereglene (§ 28) påberope seg usaklig forskjellsbehandling. Det vil si at læreren har brukt karakterforskriften feil når likeverdige besvarelser har fått ulike karakterer, og disse besvarelsene har vært viktige for sakens utfall (standpunkt-karakteren). Skal klageorganet vurdere om det er begått usaklig forskjellsbehandling, bør det se nærmere på hvordan besvarelser og andre prestasjoner fra Ola, Kari og andre elever er bedømt. I praksis gjør klageorganet i den videregående skole ikke det. Skal Ola komme noen vei i denne saken, må han nesten gå til søksmål ved domstolene med påstand om at karaktervedtaket er ugyldig på grunn av usaklig forskjellsbehandling. I en slik sak kan Karis besvarelse bli lagt fram som bevis. Meg bekjent har ingen elever anlagt en slik sak før.

5.3.7

Læreren har løsningsforslag